Jeg har studert dette med høydesyke litt mer nøye, og må bare sitere fra reiseklinikken.no: ”Det går an å dø av høydesyke, men det er helt unødvendig…” Kjekt å vite…
Jeg ble litt nysgjerrig på hvorfor kroppen reagerer som den gjør i høyden, hva akklimatisering egentlig er og hvorfor man blir høydesyk. Høydesyke skyldes kroppens manglende evne til å tilpasse seg raskt nok det reduserte nivået av oksygen i høyden. Og høyt er det jo. Uhuru peak som er det høyeste punktet på Kilimanjaro befinner seg i den øverste klassen av høyder, nemlig ekstrem høyde som generelt er definert som høyder over 5400 meter. Toppen ligger på 5895 moh, og det er faktisk 500 meter høyere enn Mt Everest base camp!
Men hvorfor blir egentlig oksygennivået lavere i høyden? For å forklare det må vi ty til litt fysikk. Hovedbestanddelene i atmosfæren er oksygen og nitrogen, og blandingsforholdet mellom disse er relativt konstant og uavhengig av høyde over havet. Mange snakker om at oksygennivået har med lufttrykk eller oksygentrykk å gjøre, men strengt tatt er det heller lufttettheten eller oksygentettheten i luften som har betydning. Men dette henger sammen, for lufttetthet avhenger av lufttrykk… men også av temperatur! Alle vet at når man beveger seg opp i høyden så blir lufttrykket lavere og med konstant luftsammensetning betyr det at oksygentrykket blir lavere. Ved ca 5 500 moh er lufttrykket og dermed oksygentrykket halvert! Ved lave lufttrykk inneholder lufta færre luftmolekyler per volumenhet og lufttettheten er derfor lavere. Men samtidig vil også temperaturen synke når man beveger seg oppover i høyden, og dette medfører at det ved samme lufttrykk er plass til flere molekyler per volumenhet. Lufttrykket vil synke raskere med økende høyde enn lufttettheten fordi den synkende temperaturen kompenserer litt for manglende lufttrykk.
Kanskje litt komplisert, men enkelt og kort oppsummert: Økende høyde over havet resulterer i lavere trykk og temperatur som i praksis betyr lavere lufttetthet. Det blir mindre oksygen per volum luft man puster inn, og dette har betydning for kroppens prestasjonsevne. Det er altså ikke lufttrykket som er avgjørende, men lufttettheten. Vi sier at lufta blir tynnere i høyden, noe som referer til nettopp lufttettheten.
På Kilimanjaro (5895 moh) er den relative lufttettheten 55 % (sammenlignet med lufttetthet ved havnivå), mens det relative lufttrykket kun er 47 %. Per åndedrag vil man derfor kun få i seg 55 % av oksygenet som man ville fått ved havnivå, og man må puste dypere og raskere enn normalt for å kompensere for manglende oksygen. Til sammenligning er den relative lufttettheten på Galdhøpiggen (2469 moh) 78 % og på Mont Everest (8848 moh) 39 %.
Så hvordan vil dette påvirke kroppens funksjoner? Hvordan foregår akklimatisering? Akklimatisering er en justering kroppen gjør som følge av redusert tilgang på oksygen i høyden. Oksygentettheten (antall oksygenmolekyler i hvert åndedrag) har betydning for oksygenmetningen i blodet, og kroppen ønsker å opprettholde oksygenmengden i cellene til tross for at oksygentettheten reduseres. For å klare det vil man følgelig puste dypere og raskere og hjertet vil slå raskere. Dette medfører at CO2-innholdet i blodet blir lavere, og blodets pH synker. Av den grunn vil man faktisk få mindre lyst til å puste… Nyrene prøver å kompensere for dette ved å kvitte seg med bikarbonat gjennom økt væskeutskilling. Slik vil både pH og oksygenmetning i blodet nærme seg normalverdier igjen og respirasjonen normaliseres. Kroppen vil også produsere flere røde blodlegemer for å forbedre blodets evne til å binde og bære oksygen. Nettopp dette er grunnen til at idrettsutøvere kan øke sin kapasitet ved høydetrening.
Akklimatisering er altså en justering av kjemi og væskebalanse i kroppen for å tilpasse seg lavere oksygennivå i luften grunnet redusert lufttetthet. Og klarer ikke kroppen å henge med på oksygenreduksjonen og foreta nødvendige justeringer, da blir man høydesyk.
Read Full Post »
destinasjon tanzania 