Rett før…

Endelig har dagen kommet! Reisefeberen har for lengst meldt seg, sommerfugler kribler i magen og i hodet svirrer all verdens tanker. Alt vi trenger de neste 3 ukene er pakket i to sekker. Med alt av klær, sko, sovepose, liggeundelag, nødmat osv blir det jo litt, så det må skjæres inn til beinet angående hva som er nødvendig og ikke. Mp3-spilleren er sprengfull med god musikk og spennende lydbøker, og med det håper vi i alle fall reisen ned går fort unna. Klokka 4 i natt henter vi Elisabeth og setter endelig kursen mot Værnes=D

Read Full Post »

Pest eller kolera?

Det er tid for oppfriskning av den berømte drikkevaksinen, så nå er vi i alle fall beskyttet mot sistnevnte. Eller, 100 % beskyttet blir man aldri, men om man i tillegg følger vanlige forhåndsregler på hygiene er vi så beskyttet som man kan bli:) Svineriet kalles Dukoral og gir 85 % beskyttelse mot kolera og 60-70 % mot ETEC (E-coli) som er en av de vanligste årsakene til ”turistdiaré”. De fleste som har vært borti denne før deler vel min oppfatning av at den ikke smaker spesielt godt. Faktisk syns jeg den blir rent kvalmende. «Bringebærsmaken» i brusegranulatet kunne de godt spart seg for spør du meg…

Men nå er vaksinen innabords og magen begynner å gjøre seg klar for ny bakterieflora og andre spenstige inntrykk. Til en literspris på 65 000 kr er det jammen godt man bare trenger 3 ml pr dose:)

Read Full Post »

Swahili

Det er alltid greit å kunne noen fraser på lokalspråket når man skal ut å reise, så nå har vi startet intensiv selvkursing på swahili:-) Selv om swahili kanskje høres både fremmed og vanskelig ut, er det ikke så ille som en skulle tro. Det er forholdsvis få og enkle regler å forholde seg til i alle fall når det gjelder uttale. Alle ord ender (nesten uten unntak) på vokal, og hver bokstav skal uttales så hvis en bokstav skrives to ganger, skal den uttales to ganger:-) Riktig uttale av vokaler er likevel nøkkelen for å bli forstått på swahili, og selv om det bare er fem vokallyder er det likevel her de fleste misforståelser gjøres.

Mange kan fler swahiliord enn de kanskje er klar over. Safari for eksempel er swahili og betyr rett og slett å reise. De fleste har vel også hørt uttrykket hakona matata, som oversatt betyr noe sånt som ”no problem”. De som husker litt mer av Løvenes konge erindrer kanskje navnene på noen av dyrene i filmen også. For eksempel er Simba løve på norsk og Pumbaa betyr bekymringsfri. De som har vært på eller lest litt om Kilimajaro har helt sikkert merket seg følgende uttrykk: pole pole som betyr rolig/sakte og uhuru som er frihet (som i Uhuru peak).

Swahili har også som andre språk plukket opp uttrykk fra engelsk. Et par morsomme eksempler er rundkjøring som er kipilefti (keep left) og 4WD som er forbaifor. Videre er charga lader (charger), og kompyuta er datamaskin (computer). Andre eksempler er pasipoti (passport), basi (bus), treni (train), baisikeli (bicycle), polisi (police), posta (post office), benki (bank), hospitali (hospital) og daktari (doctor).

Spesielt Elisabeth har lagt seg i hardtrening på swahili, og med sitt anstrengte forhold til tid har hun merket seg et nyttig uttrykk om klokka:
Saa nane barabara – klokken 8 akkurat.
Jeg selv har lært meg å bestille to kalde øl på Swahili :-):
Kilimanjaro mbili baridi

Read Full Post »

Diamox mot høydesyke

Det finnes legemidler som visstnok skal hjelpe på akklimatisering og redusere risiko for høydesyke – såkalte høydesyketabletter hvorav Diamox er den mest kjente. Bruk av Diamox for å unngå høydesyke er mildt sagt heftig omdiskutert i friluftsforum på nett. Noen benytter dette legemiddelet forebyggende og mener det kun har forebyggende effekt, mens andre mener det også har virkning ved inntak etter tegn på symptomer. På den andre siden løper diskusjonen rundt om det er ”juks” eller ikke å bruke slike hjelpemidler. Noen sammenligner bruk av Diamox med doping for idrettsutøvere og mener man ikke har nådd toppen for egen maskin om man bruker Diamox, mens andre forsvarer seg med at når de først har betalt 10 000 kr for å komme seg på et fjell, så må alle mulige hjelpemidler vurderes for å oppnå drømmen..

Virkningsmekanismen er vel heller ikke fullstendig avklart, men en mulig forklaring er økt utskillelse av bikarbonat gjennom nyrene, noe som senker blodets pH og igjen gir mer normal respirasjon, eller bedret pustemønster på godt norsk. Slik etterlignes den normale akklimatiseringen.

Så diskusjonen rundt Diamox kom naturligvis opp i gruppa vår også, og det virker som vi alle er enige om å prøve oss uten, men ta med et lite lager og bruke i tilfelle man skulle bli plaget av høydesyken for å se om det hjelper før vi i verste fall må snu… Diamox er reseptbelagt, så jeg oppsøkte fastlegen min i dag for å konferere med henne. “Opp i høyden sier du? Kilimanjaro? Det er jo en ganske lang bakke ja…” Hun hadde derimot aldri hørt om Diamox mot høydesyke, eller andre legemidler mot problemet for den saks skyld. Diamox er nemlig opprinnelig et preparat som brukes i behandling av grønn stær, men etter å ha forklart henne den trolige virkningsmekanismen kunne hun se en slags logisk sammenheng med at det skal redusere trykket på øyet. Vi kom uansett fram til at det slett ikke er doping, og at det er et helt greit legemiddel å prøve mot høydesyke. Hun syns også det virket fornuftig å bruke det ved tegn på symptomer.

Øyvind har allerede vært hos lege, fått resept og hentet ut medisinen. Det viser seg at den kun selges i 100 tablettsforpakning her i Norge, av den enkle årsak at det egentlig er medisin mot grønn stær. Så med dosering på 1 tablett pr dag har Øyvind nok medisin til 15-20 eventyrere:P Det holder i alle fall for oss fire:)

Legen advarte mot mulige bivirkninger og allergiske reaksjoner, så vi satser på en prøvedose ganske snart.

Read Full Post »

Høyder, lufttetthet og akklimatisering

Jeg har studert dette med høydesyke litt mer nøye, og må bare sitere fra reiseklinikken.no: ”Det går an å dø av høydesyke, men det er helt unødvendig…” Kjekt å vite…

Jeg ble litt nysgjerrig på hvorfor kroppen reagerer som den gjør i høyden, hva akklimatisering egentlig er og hvorfor man blir høydesyk. Høydesyke skyldes kroppens manglende evne til å tilpasse seg raskt nok det reduserte nivået av oksygen i høyden. Og høyt er det jo. Uhuru peak som er det høyeste punktet på Kilimanjaro befinner seg i den øverste klassen av høyder, nemlig ekstrem høyde som generelt er definert som høyder over 5400 meter. Toppen ligger på 5895 moh, og det er faktisk 500 meter høyere enn Mt Everest base camp!

Men hvorfor blir egentlig oksygennivået lavere i høyden? For å forklare det må vi ty til litt fysikk. Hovedbestanddelene i atmosfæren er oksygen og nitrogen, og blandingsforholdet mellom disse er relativt konstant og uavhengig av høyde over havet. Mange snakker om at oksygennivået har med lufttrykk eller oksygentrykk å gjøre, men strengt tatt er det heller lufttettheten eller oksygentettheten i luften som har betydning. Men dette henger sammen, for lufttetthet avhenger av lufttrykk… men også av temperatur! Alle vet at når man beveger seg opp i høyden så blir lufttrykket lavere og med konstant luftsammensetning betyr det at oksygentrykket blir lavere. Ved ca 5 500 moh er lufttrykket og dermed oksygentrykket halvert! Ved lave lufttrykk inneholder lufta færre luftmolekyler per volumenhet og lufttettheten er derfor lavere. Men samtidig vil også temperaturen synke når man beveger seg oppover i høyden, og dette medfører at det ved samme lufttrykk er plass til flere molekyler per volumenhet. Lufttrykket vil synke raskere med økende høyde enn lufttettheten fordi den synkende temperaturen kompenserer litt for manglende lufttrykk.

Kanskje litt komplisert, men enkelt og kort oppsummert: Økende høyde over havet resulterer i lavere trykk og temperatur som i praksis betyr lavere lufttetthet. Det blir mindre oksygen per volum luft man puster inn, og dette har betydning for kroppens prestasjonsevne. Det er altså ikke lufttrykket som er avgjørende, men lufttettheten. Vi sier at lufta blir tynnere i høyden, noe som referer til nettopp lufttettheten.

På Kilimanjaro (5895 moh) er den relative lufttettheten 55 % (sammenlignet med lufttetthet ved havnivå), mens det relative lufttrykket kun er 47 %. Per åndedrag vil man derfor kun få i seg 55 % av oksygenet som man ville fått ved havnivå, og man må puste dypere og raskere enn normalt for å kompensere for manglende oksygen. Til sammenligning er den relative lufttettheten på Galdhøpiggen (2469 moh) 78 % og på Mont Everest (8848 moh) 39 %.

Så hvordan vil dette påvirke kroppens funksjoner? Hvordan foregår akklimatisering? Akklimatisering er en justering kroppen gjør som følge av redusert tilgang på oksygen i høyden. Oksygentettheten (antall oksygenmolekyler i hvert åndedrag) har betydning for oksygenmetningen i blodet, og kroppen ønsker å opprettholde oksygenmengden i cellene til tross for at oksygentettheten reduseres. For å klare det vil man følgelig puste dypere og raskere og hjertet vil slå raskere. Dette medfører at CO2-innholdet i blodet blir lavere, og blodets pH synker. Av den grunn vil man faktisk få mindre lyst til å puste… Nyrene prøver å kompensere for dette ved å kvitte seg med bikarbonat gjennom økt væskeutskilling. Slik vil både pH og oksygenmetning i blodet nærme seg normalverdier igjen og respirasjonen normaliseres. Kroppen vil også produsere flere røde blodlegemer for å forbedre blodets evne til å binde og bære oksygen. Nettopp dette er grunnen til at idrettsutøvere kan øke sin kapasitet ved høydetrening.

Akklimatisering er altså en justering av kjemi og væskebalanse i kroppen for å tilpasse seg lavere oksygennivå i luften grunnet redusert lufttetthet. Og klarer ikke kroppen å henge med på oksygenreduksjonen og foreta nødvendige justeringer, da blir man høydesyk.

Read Full Post »

Mer om høydesyke

Som allerede nevnt: kun 50 % av alle som prøver seg på Kilimanjaro når toppen, og de fleste som ikke klarer det gir seg pga høydesyke. Høydesyke oppstår som følge av at kroppen ikke klarer å akklimatisere, altså å tilpasse seg lavere oksygenkonsentrasjon i høyden. Nesten alle opplever symptomer på høydesyke i en eller annen grad ved bestigning av Kilimanjaro. De mest vanlige symptomene er hodepine, kvalme eller oppkast, manglende appetitt, svimmelhet eller ørhet, søvnproblemer og prikking i fingre og tær. Selv om det helt sikkert er ubehagelig, er dette normalt en mild form for høydesyke (også kalt AMS). Symptomene er ikke livstruende og vil vanligvis gå over om man tar det rolig og evt stanser oppstigningen for å tillate akklimatisering i oppnådd høyde før man fortsetter videre oppstigning. Strekere symptomer på høydesyke og også mer alvorlige symptomer som sterk forvirring, synsforstyrrelser og ukontrollerte bevegelser krever nedstigningen til lavere høyde. Dersom man ikke tar tegnene på alvor kan man utvikle en mer alvorlig form for høydesyke. I værste fall kan det resultere i lunge- eller hjerteødem, altså væskeansamling i lungene og svelling av hjernen… som er livstruende…

Det er ikke mulig å trene seg opp til å takle høyden, så høydesyke kan sette selv topptrente personer ute av spill. Og som Cecile Skog selv sier: noen akklimatisterer raskt, andre sakte, mens noen ikke i det heletatt.

Ingen av oss har vært i nærheten av slike høyder før, så vi er litt spente på hvordan kroppen vil reagere på høyden. Jeg selv har vært på rundt 3000 m og merket allerede da en viss økning i puls. Selve nøkkelen til god akklimatisering er å ta livet med ro, og det høres jo ikke så vanskelig ut. Men jeg vil tro det blir litt av en utfordring for de mest utålmodige av oss å ta det så rolig som anbefalt…

Read Full Post »

10 tips for å nå toppen

Det finnes ingen offisiell statistikk, men helt uoffisielt sies det at ca 50 % av alle som prøver seg på Kilimanjaro når toppen. De fleste av de som må gi seg bryter pga høydesyke. Ekstra akklimatiseringsdager bedrer sjansene for å nå toppen betraktelig, men denne topp-statistikken bekymrer litt likevel… Så jeg har lest til øyet ble både stort og vått om hvordan man best mulig skal forberede seg fysisk og mentalt på å takle denne utfordringen. Her er noen gode tips man bør ha i bakhodet for å nå toppen av Kilimanjaro.

1. Fysisk form: Selv om Kilimanjaro ikke er spesielt teknisk krevende, bør man være i brukbar fysisk form og ikke minst være glad i å gå i fjellet for å legge ut på en slik tur. Man kan ikke trene seg til å tåle høyden, men trening i ulendt, kupert terreng for å bygge opp muskulatur, og regelmessig aerobisk trening som sykling, hiking, løping og svømming for å bedre kondisjonen er absolutt en fordel.

2. Mental utholdenhet: Minst like viktig som fysisk form er mental utholdenhet. Byrder og bagasje i topplokket påvirker din generelle tilstand og evne til å akklimatisere. Det beste tipset er å legge igjen alle bekymringer hjemme og reise av gårde med beste samvittighet og full støtte hjemmefra. Minn deg selv på selv på at familie og venner unner deg denne turen.

3. Gode klær: Man skal være forberedt på raske væromslag og store temperaturvariasjoner. De første dagene er det varmt klima, men etter hvert som man kommer opp i høyden synker temperaturen. For å holde seg varm er det ull og microfiber som gjelder, bomull legges igjen hjemme. Samtidig må man beskytte seg mot solen for å unngå å bli brent eller få heteslag. Solkrem er et must og et hodeplagg og solbriller er kjekt å ha. Til selve toppstøtet (som foregår natterstid) er det spesielt viktig med gode varme klær. Temperaturen er lav, man går utrolig sakte og kroppen blir fort kald. Da trenger man 2-3 lag ull og fleece, dunjakke, buff, lue, votter og gode, varme fjellsko.

4. Bær så lett som mulig: I stor høyde har kroppen mer enn nok med å tilpasse seg mindre oksygen og lavere lufttrykk. Hver ekstra kilo en bærer på ryggen vil de stresse kroppens tilpasningsevne ytterligere. Ikke bruk unødvendig energi på å drasse på ting du ikke trenger, kun det nødvendigste blir med på tur. Innleide bærere vil ta seg av hovedsekken og alt annet utstyr, mens man selv kun bærer en dagstursekk med det man trenger for dagen (vann, skallklær, kamera, nødmat osv). Ved å engasjere lokale bærere bidrar man også til å sysselsette lokalbefolkningen:)

5. Drikk mye vann: I tørr og tynn luft vil man tape mye væske. Kroppen akklimatiserer seg bedre når væskebalansen er tilstrekkelig opprettholdt. Et råd er å holde væskeinntaket på minimum like mange liter vann som antall tusen meter en befinner seg på. Høyt væskeinntak vil også redusere sjansen for blodpropp i høyden. Et godt tips for å få i seg nok væske er å bruke et drikkesystem på sekken. Ta også med en flaske saft, solbærsirup eller sportsdrikkpulver å blande i vannet for at det skal bli enklere å drikke mye. Drikk så mye du klarer fra starten av dagen og heller mindre utover. Da sparer man seg kanskje et par dobesøk natterstid.

6. Spis – uansett form: Selv om du føler deg kvalm har kroppen behov for tilførsel av næring og energi. Spis mat selv om du ikke har lyst på. Dersom appetitten uteblir, hjelper det å spise ofte og lite. Ta med nødmat/snacks du liker hjemmefra og ha det lett tilgjengelig slik at man kan småspise hele tiden. 

7. ”Pole pole”: Dette betyr ”sakte sakte” på swahili. På en slik tur er det ytterst viktig å ta tiden til hjelp. Rolig oppstigning vil minimalisere sjansen for høydesyke og gir bedre mulighet til å nyte eventyret til det fulle. For det første må man ikke være gnien på antall dager man skal bruke i fjellet. Ideelt sett bør man begrense oppstigningshastigheten til 300 høydemeter per dag i høyder over 3000 m for å unngå høydesyke. Litt kjapp hoderegning tilsier da at man bør bruke minst 10 dager bare på turen opp. 300 høydemeter er dessuten ganske små avstander på Kili, så det er vel ingen som i praksis tar seg så god tid. Men ved å legge inn en ekstra dag for akklimatisering vil man øke sjansene for å nå toppen. Vi kommer til å gå ca 800 høydemeter pr dag, og når man bryter tommelfingerregelen er det viktig å ha en flink guide.

Det fins også legemidler (såkalte høydesyketabletter) som hjelper på akklimatisering, hvorav diamox muligens er det mest kjente. Virkningsmekanismen er ikke fullstendig avklart, men den gir effekt i forbedret pustemønster. Man skal imidlertid være klar over en del bivirkninger ved bruk av diamox. Tretthet og dårlig apetitt er de mest vanlige. I tillegg er diamox meget vanndrivende, noe som kan forstyrre nattesøvnen. Noen er allergiske, så en prøvedose før avreise er på sin plass.

Like viktig som å fordele oppstigningen jevnt over flere dager er det også avgjørende å bruke god tid fra camp til camp. Vær lat og hva du enn gjør på veien oppover, gjør det rolig og uten brå bevegelser. Forflytt deg i langsommere tempo enn du føler naturlig. Juster ned tempoet så du kan puste komfortabelt gjennom nesa. Gi kroppen tid til å venne seg til den tynne lufta. Siste mann inn til camp blir førstemann på toppen sies det.

Altså: gå sakte, spis sakte, gjør ting i teltet sakte, prat med folk, pust gjennom nesa, ikke stress og ta livet med ro så mye som mulig. Tid har man vel stort sett nok av.

8. Go high – sleep low: Det er gunstig å gå et stykke videre opp forbi nattens camp og ned igjen når en stiger opp til nye høyder. Et lite opphold noen hundre høydemeter over overnattingsstedet vil sørge for raskere akklimatisering og bedre søvn.

9. Sov godt: Slike turer blir ofte veldig sosiale med kortspill og erfaringsutveksling ut i de sene nattetimer, men det er også viktig å få nok hvile og søvn. Det sosiale medfører ofte en del støy og liv i campen, så øreplugger er en fordel når man skal sove. En skikkelig sovepose som holder deg varm i kulden og et godt liggeunderlag er også alfa omega.

10. Snu i tide: Når kroppen gir ordre om bråstopp, er det sjelden uten grunn. Respekter kroppens signaler og ikke se deg blind på toppen. Hvis ikke hodepinen forsvinner etter 1000 mg paracetamol eller 600 mg ibuprofen, så skal du ned i høyde. Ikke push så hardt at andre må be deg om å snu.

Read Full Post »